Sunday, October 26, 2008

Bamse

BAMSE - VÅR VENN
I dag er det 2 år siden vi mistet Bamse
og jA eg savner han - ennda

Det er rart å tenke på kor GLAD ein kan bli i disse dyrene
Noen sa til meg ein gang - det er jo BERRE ein hund
men for meg er det så MYE meir en Berre ein hund
Bamse var MED - overalt
På tur, oppi skogen for å finne dyr eller
når ungene var ute - så var Bamse med - overalt og passa på ungene
Ein gang fant vi ikkje igjen Håkon, han var borte vekk, gutten kunne vel vere 4 /5 år
Vi fant han nede ved ei elva, der Bamse satt over beina på han - for elva var stor i flomvann - og Bamse rikka seg ikkje før vi kom ned
Ein anna gang ville - skulle Karoline inn i fjøsen - tausa var 2 år, det var Bamse også,
Men Bamse sto i vegen slik at tausa ikkje kom inn
Rett etterpå døde ei ku av gjødselgass
Så for meg var Bamse Så mye meir en ein hund
Han var VÅR Bamse - VÅR VENN




Regnbuebroen
Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen. Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen.
Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.
Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.
Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate.
Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve.
Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere… Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles.
Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt. Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

4 comments:

Lill said...

Ååååååå Dette var eit nydeleg innlegg om ein nydeleg venn:) Dyr er ikkje berre dyr men eit fullverdig medlem av familien... og familie er det viktigaste ein har:)
God søndag og hugs dei gode minnene om Bamse.
Klem Lill

GÅRDSLIVBLOGG said...

Nå ble øyekrokene våte, og historiene om Bamse og barna beviser jo at dyr ikke er bare dyr.
Etter sånne opplevelser blir i alle fall en fibent venn mye mer enn en firbent venn. :-)

GÅRDSLIVBLOGG said...

jeg tok meg den frihet å anbefale innlegget om Bamse til mine lesere, håper det er greit for deg. Slike historeier burde alle lese :-)
Han var virkelig vakker også!

Ellinor said...

Underbar berättelse om din älskade hund, jag kan gott förså att tomrummet blir stort efter en sån vän ..

Måste säga som Mona att ögonen tårades då jag läste ..

Tack för en fin berättelse
//Ellinor